Pærepai uten tilsatt sukker!

Ja, jeg bestemte meg for å være supermamma i dag. Årsaken var todelt 1) jeg har jobbet mye den siste mnd og har henfalt til kjøpebrød med kaviar på matpakka til ungene - det er de visst leie av for de kommer hjem urørt og 2) jeg hadde en hel pose med pærer som var blitt overmodne og jeg ville ikke kaste noe som egentlig kunne brukes.

Det ble ikke riktig nok pære for en del måtte rett og slett skjæres bort, men jeg heiv oppi et halvt eple i tillegg.

Paien er basert på en helt vanlig quiche-deig, men jeg har gjort den grov.

Slik baker du den:
 100 g smør
ca 1 dl havregryn
ca 1/2 dl kruskakli
ca 1 dl hvetemel (til du har nok, du vet)
2 ss vann

ca 4 pærer og et eple i små terninger
en ss kokosmasse
1/2 ts malt ingefær (eller 1/2 cm fersk, revet ingefær)

gresskarkjerner

Sett ovnen på 220 grader.
Smuldre smør, havregryn, kurskakli og hvetemel, ha i vann og kna sammen til en kule. Legg den kaldt i 15 min og trykke den ut i en paiform. Skulle det være manko på slik form, kan du kevle den ut til ca 24 cm på en bakeplate med bakepapir. Forstek i to minutter.

Mens du forsteker, skjærer og skreller du pærer og eple, har i en bolle med kokosmasse og ingefær og rører litt rundt. Hell det på paibunnen når den er kommet ut av ovnen.  Brett kantene på paien litt over frukten. Hiv på gresskarkjernene som blir fine og ristede mens frukten koker sammen til en søt og god mos.

Skulle paien bli gylden og gresskarkjernene bli ristet før frukten er sammenkokt, slenger du over et stykke bakepapir eller aluminiumsfolie. Det hele tar om lag 60 minutter, 45 minutter av disse er steketid.

Du kan servere denne til en lunsj i hagen, ha den i matpakka med god samvittighet eller til en søndagslunsj.

Prinsippet, krydder istedenfor sukker er velprøvd her i huset, det fungerer godt, men man må være innstilt på at kake ikke nødvendigvis er kjempesøtt. Godt er det allikevel.

Fredagsvask...

Jeg skulle bare vaske litt, men...
Jeg måtte ta av teppet i gangen for å vaske det skikkelig. Da ble jeg nødt til å se på det utslitte vinylbelegget og tenkte jeg skulle ha en fillerye over det i sommer istedenfor et diger teppe. Da slo det meg at jeg skulle male hele gulvet, men da jeg kom tilbake med hevftgrunningen (for slikt har jeg faktisk alltid stående etter å ha pusset opp leilighet i halvannet år), fant jeg ut at gulvet var for hullete og oppskrapet til at det ville gå. MEN: Terskelen kunne da alltids få et strøk, og karmene som vi satte opp igjen i påsken måtte da grunnes...

... fredagsvasken tok litt lenger tid i dag, og ikke bare pga rotet på benken heller.

Lavkarbofrokost

Denne frokosten laget jeg en morgen med litt tid en gang i april. Lavkarbo-kostholdet har en tendens til å bestå av mye eggemat og det kan man si både det ene og det andre om i forhold til dyrevelferd og slikt. Det som er temaet i dette innlegget er av en mye mer estetisk karakter. Det er dreier seg utelukkende om smak og næringssammensetning.
Egg er en fantastisk råvare med mange gode kvaliteter både smaksmessig og teksturmessig. Her har jeg eksperimentert litt med en vanlig eggerørekombinasjon og gitt den en italiensk vri med urter fra vinduskarmen og en ost fra Parma.

Italiensk eggerøre med urter og parmesan.
Urtene er hvitløk, basilikum, persille og gressløk.
Sort pepper er et must og så litt parmesan - av den ekte, ferske typen ikke noe pulver fra en pose, altså!
En ts olje til stekingen.


Og hva gjør man?
1.Knus 2 egg pr person pluss ett på fellesen i en gryte og ha gjerne i en ts kaldpresset rapsolje.2. Rør lett sammen over middels varme mens du klipper urtene over gryta og har i litt knust hvitløk.

Sørg for å få med minst 100 g grønnsaker til hvert måltid så er du havn med 5 om dagen. Her er det knallrøde tomater, men paprika, agurk, grønn salat, sukkererter, noen bønner - det meste kan brukes.Og for å bli skikkelig mett og få litt saltsmak: Skinke! Den må også gjerne komme fra Parma. Her kan man sikkert bruke røkelaks også, evt røkt kalkunfilet.




Dette er altså enda et steg enklere enn Priors ferdigmiksede omelett... 

Opp, alle jordens bundne trælle...

Desverre stopper mitt politiske engasjement denne 1. mai'en der. Jeg er bundet og bastet av et skrivebord. At akademikere er det nye proletariatet føles ikke som noen overdrivelse her jeg sitter og studerer VIDERE  for å forsøke å sikre meg skikkelig arbeid.
Så, bare et lite stikk av bitterhet i bildeform før jeg tar meg sammen og tenker på alt jeg faktisk har og eier og kan og har lov til.










Sånn da var det overstått: GRATULERER MED DAGEN, KAMERATER!