Jordbær-og rabarbrapai!

Denne er langt fra sukkerfri og det eneste den er sunn for, er sjela! Den smaker til gjengjeld veldig godt av sommer og sol! - Så om du har noe rabrabra som står i hagen og vannsmekter: Spis den NÅ før Skt. Hans og gjerne i pai med jorbær og vanilje.

Du trenger:
Fyll
ca 6 dl rabarbra
500 g jorbær (minus dem du må smake på)
1,5 dl sukker
1 pakke ferdig (!) vaniljekrem

Paibunn
150 g smør, romtemperert
3 dl glutenfritt fint mel/hvetemel
1,5 dl sukker
2ss vann
(evt en eggeplomme)

Smuldre smør sukker og mel til smøret er jevnt fordelt, ha i 2 ss vann og eventuelt en eggeplomme og rør  godt sammen. Lag en ball av deigen og la den hvile i kjøleskapet i 15 min så den setter seg og er lettere å jobbe med. (Har du dårlig tid eller bare ikke gidder å vente, kan du droppe dette.)

Mens deigen hviler renser og deler du rabarbraen og koker den i en gryte med 1 ss vann og sukkeret til den er tykk. Blir den for tynn, kan du jevne med en vanlig potetmelsjevning. Skjær jorbærene i passe munnfullstore biter.

Sett ovnen på 200 grader.
Trykk deigen ut i en passe stor paiform - så tykk som du selv vil ha den. Forstek bunnen i et par minutter til overflaten har fått litt skorpe.

Hell i rabarbraen og ha i jorbærene. Oppå blandingen, legger du vaniljekremen, som et lokk.
Stek paien i ovnen i ca 20 min, til fyllet er stivnet og kremen er gylden.

Server under et epletre, i en vinterhage, på trammen eller på kjøkkenet en regnværsdag.

Sommer kommer

Jeg har, av ulike grunner, hatt dårlig tid i det siste. En av tingene som lider under det er hagen. Men nå har den fått litt opmerksomhet og den fryder seg.
Tidligere i år plantet jeg litt  nytt foran huset. Fargen på huset ble justert i fjor og er nå en vakker empire grønn. Den passer ypperlig til det vakre huset vårt og den passer enda bedre til trøndersk lys og trøndersk frodighet. Sistnevnte er på vei, i en yppig, lysegrønn og fyldig form.

Rosen her er en Maden's Blush. Den er en historisk, duftende rose og den dufter helt fantastisk. Den passer dessuten utenom det vanlige godt til huset, både fordi den er historisk og vi har en vernet fasade og fordi den passet så utrolig godt i fargen. Solsikkene blir ca 50 cm og mørkerøde. de er sådd og dyrket fram av meg og ungene og det er jo litt ekstra stas med sånt som det blir noe av!

TIl slutt et lite bilde av naturens egen lille gave til hagen vår. (Som ikke er i form av skvallerkål, vel å merke.) Under noen gamle plommetrær som klorer seg fast i skyggen ved en mur og ikke bærer frukt, vokser disse markjorbærene. De kryper ut i mellom hellene og sprer seg litt mer for hvert år. Sommerdrøm.