Min søster har etterhvert lykkes i å overbevise meg om at en blogg uten muffins ikke er en blogg. -Jeg er usikker på om det er et sjangerkjennetegn, men etter å ha surfet rundt i bloggverden, har jeg oppdaget at muffins i hvert fall er den best representerte småkaken. Ikke så rart, for de er jo både saftige og raske å lage og smaker akkurat slik du helst vil at de skal smake i dag.
Her i huset er ikke muffinsfantasien så stor. De må være glutenfrie, så Toro har vært vår venn i nøden med glutenfrie muffinsblandinger. Den siste uken har jeg kuttet ut alt hvitt og tilsatt sukker og må derfor klare meg uten Toro.
Slike ble mine glutenfrie, sukkerfrie muffins. Ikke vær redd for å prøve, de er kjempesøte, ved hjelp av slikt man finner i hagen (og helsekosten). De er med ren havre, så de passer ikke for dem som ikke kan spise det, desverre. Kursiven gir oppskriften med gluten, og litt mer fiber.
120g glutenfrie havregryn / havrekli eller hvetekli
120 g glutenfritt mel (grovt, fint eller jyttemel etter smak)/ Fibra fullkornsmel eller hvetemel
1,5 ts bakepulver
2 spskj sukrin evt. urafinert sukker
2 ts kanel
1 ts kardemomme
1 ts tørket ingefær
1 revet eple
1 neve rosiner
2 spskj knuste linfrø
vaniljeessens om du vil
2 romtempererte egg
2,4 dl yoghurt naturell
2 ss olje (f.eks kaldpresset raps)
Bland det tørre i en bolle, inkludert krydder og linfrø. Ha i rosiner og rør rundt, riv i eplet og rør rundt (økologisk eple kan gjerne få beholde skallet).
Bland det våte i en annen bolle.
Hell det våte over det tørre og rør sammen med slikpott. Du rører bare til du ikke ser løst mel, klumper blir bare godt.
Ha i former. Jeg brukte små, men kommer til å bruke store neste gang. Ha dem 2/3 fulle. Stek ved 180 grader i 15 minutter, eller til de er faste og gyldne. -Det er ca så lang tid det tar å rydde opp, dekke på og sette over kaffe eller te.
KOS deg og nyt!
Du kan bytte ut eple med alt som måtte vokse i hagen. For den søte tann er kanskje bær best. Tilpass krydderet etter typen bær. Til blåbær, bringebær, rips og jordbær, smaker det best med bare vanilje, synes jeg. Til squash, kan man jo prøve med litt ost eller urtekrydder osv.
Det tok noen dager fra jeg fikk ordnet kjøkkenhage til den fant sin vei ut i bloggverden.
Forkulturen min har funnet veien fra vinduet på kjøkkenet, hvor den hadde vokst seg litt for stor og lang, til nederst i hagen. Der har den godt selskap av masse skvallerkål - eller kveke- og det er litt av grunnen til at den havnet der. Jeg vet godt at skvallerkål er en slik magisk, hemmelig grønnsak som man kan lage alskens godt av, og at den skal lindre innsektstikk og det hele, men en hel hage full, får jeg neppe brukt. Derfor har vi gravd oss en åker midt i skvallerkålen!
Her har vi plantet ut og sådd. Vi har ulike varianter av gresskar og squash, mais, som får stå i le av det jeg håper skal bli en liten hekk av sukkererter, rosenkål, som er så små så små, gulrot i flere utgaver, pastinak og vårløk.
For to uker siden sådde jeg mais, grønn squash, basilikum, chili og pyntegresskar inne på kjøkkenet. Våren her i Trøndelag har vært like streng som vinteren, så det har vært like sol og vindusvarme å meske seg med. Men de siste dagene har spirene skutt fart. Og for en fart! Dette er virkelig takknemlige planter å drive frem. Maisen og squashen vokser synlig for hver dag. I går måtte de over i større potter enn torvbrikettene, så jeg lagde avispotter.
Jeg har etterfyllt med rosenkål og gul squash og venter veldig på at de også skal dukke opp. De trenger nok noen dager til. Det er forsåvidt like greit, for kjøkkenhagen er ikke spadd opp ennå.
Jeg har vokst opp med hage. Både hjemme og på hytta. Jeg liker å se ting spire å gro og jeg liker å dyrke ting man kan spise. Det har bare blitt mer spennende mer årene.
Nå som vi endelig har egen leilighet i et gammelt hus med et kjempetrivelig sameie å dele den med, har hagen fått en renessanse i min bevissthet.
Vi raker mose med jernrive, planlegger og forkultiverer til kjøkkenhage og trimmer busker. Vi ordner med sandkasse og persille og ønsker oss utepeis. Sånt blir det fine bilder av og sånt blir det fine minner av.
Dem tenkte jeg å ta vare på og dele med andre her.
