Jeg leste i et blad på et venteværelse forleden om en nydelig hage i Danmark. Denne hagen hadde, som det meste i Danmark, litt mer av alt - og mye mer av sjarmen. Den var fullstendig ustriglet og det vokste løvtann og og mose om hverandre i gressplenen. Akkurat som hos oss! Det var da det slo meg at jeg får dra nytte av det gamle ordtaket "If you can't beat them, join them!". Så nå bekymrer jeg meg ikke lenger så voldsomt for plenen som er gul av blomster. Dessuten elsker jo ungene det. en blomst de får plukke alt de vil av og som er kjempelett å plukke!
I denne ukebladhagen var det også en mengde akeleier. De var overalt i bedene med sine nydelig pastellfargede blomster. De skal visst krysse innbyrdes og dermes komme fram til nye fragetoner, og dekke stadig større områder. Gleden var stor da jeg oppdaget at vi har flere akeleier enn den stakkarn som klorer seg fast i dørhella. Under plommetreet, der jeg trodde det bare var skvalderkål, er det masse akelier langs bakken. Det er dessuten også en masse andre flott blomstrende planter.
I den andre enden av hagen har jeg gått i gang med å rydde rundt barnas jordbærbed. Bak dette bedet står det to bringebærbusker, og de har tre fettere litt lenger borte langs gjerde. Planen var å luke vei og grave opp sånn at vi kunne sette ned noen busker til og kanskje noe mer spiselig i barnas hage. Da jeg hadde gravd med godt ned i forvokste stauder - og skvalderkål- fant jeg en bitteliten bringebærplante som hadde overvinteret, men nesten var fortrengt av kålen. Den skal få litt kompost og masse vann, så kan den bli en av gjengen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Jeg blir veldig glad for en kommentar, og skal prøve å svare på dem alle sammen. Kom gjerne med tips og vink eller spørsmål til innleggene.