Vinterferie.

Endelig var vinterferien her. Selv om jeg faktisk har jobbet en god del og har en del igjen å gjøre før skolen begynner på mandag, har jeg tatt meg tid til å gjøre det i rolig tempo og nyte dagene litt mer enn man har tid til i hverdagen.

Nå er ikke jeg en av dem som jubler når det snør og løper i boden og tar på meg skiene. Jeg fikk meg ski i fjor, brukte dem i fem minutter, kjøpte meg skiklær i år og har brukt dem litt mer, men fortsatt har jeg til gode å gå en skikkelig langtur på ski i voksen alder.

I helga kom det en halv meter snø, så muligheten burde være tilstede. Allikevel var det noe med denne dørstokkmila som ble frytkelig lang da det snødde sidelengs og blåste i feriens første to dager, og viljen kanskje ikke var helt tilstede i gårsdagens nydelige solskinn.

Men en tur ble det. Jeg trives best til fots, så jeg snørte på meg gode sko og trasket i vei. Da jeg kom ned langs Ilabekken var stemningen helt spesiell. Bekken bruser og kaster seg rundt delvis under snøen som legger et nydelig hvitt teppe over det grå fjellet. Sola prøver også å bore seg ned i den trange dalen der bekken har funnet fri bane ned til den nyopprettede parken og helt ned til fjorden.

Jeg hadde ikke med kameraet mitt, men jeg heiv fram mobilen og forsøkte å forevige stemningen.